Denne gang vil stolen kanskje ikke bli stående tom.
I en overraskende kunngjøring erklærte regjeringene i Kina og Norge denne uken at de vil gjenoppta normale forbindelser, noe som markerer slutten på kinesernes seks år lange raserianfall. Situasjonen låste seg etter tildelingen av Nobels fredspris i 2010 – av en uavhengig norsk komité – til den fengslede demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. Kina reagerte med å suspendere alle høynivå-kontakter med norske myndigheter.
Liu ble dømt til 11 års fengsel i desember 2009 på grunnlag av latterlige anklager om å ha "oppmuntret til undergravende virksomhet". Kinesiske myndigheter har ikke nøyd seg med å forfølge ham personlig, men har også slått kraftig ned på Lius familie, venner og støttespillere. Hans kone Liu Xia er blitt holdt i husarrest i flere år, og mange av hovedpersonene bak Charta 08 – oppropet for demokrati som Liu var med på å forfatte – har stått under streng politiovervåkning. De er blitt hindret i å møte hverandre, gi intervjuer til media og er nektet retten til å reise utenlands.
I desember 2010 reiste en usedvanlig samling av kinesiske menneskerettighets- og demokrati-aktivister, sammen med mange av deres støttespillere fra hele verden, til Oslo for å være til stede under utdelingen av fredsprisen. Det er vanskelig å si hva som var det mest minneverdige: Var det lyden av telelinsene til fotografene som knipset bilder av den glitrende medaljen? Eller den norske skuespilleren Liv Ullman, som med rolig men beveget stemme leste Lius berømte essay "Jeg har ingen fiender"? Nei, det var den tomme stolen, der prisvinneren Liu skulle ha sittet.
I løpet av de siste seks årene har den norske regjering og Liu Xiaobo hatt noe til felles. Begge vet hva det vil si å være mål for Beijings vrede, og betale en pris for å respektere retten til fri ytring. Men for Liu har resultatet vært ødeleggende. Når de to land nå gjenopptar samtalene om handel og økonomisk samarbeid, bør Norge også gjenoppta presset for bedre menneskerettigheter i Kina. Situasjonen er blitt kraftig forverret siden president Xi Jinping kom til makten i mars 2013. Det er urovekkende at den norske regjering uttalte i felleserklæringen at den "ikke vil støtte handlinger som undergraver (Kinas sentrale interesser), og vil gjøre sitt beste for å unngå at noe skader de bilaterale forhold i fremtiden."
Oslo er utvilsomt kjent med at det kan være komplisert å opptre som en troverdig forsvarer av menneskerettighetene. Men hvis Norge mener alvor med å bidra til at rettighetene bedres for det kinesiske folk, bør landet starte med å erklære at Liu Xiaobo er velkommen til Norge for å motta sin Nobelpris personlig, som en fri mann. Ingen flere tomme stoler.